birgitteogsjefene -

Kjære dagbok, det er nå 4 år siden jeg skrev i deg sist...



Nå har jeg gått en stund og kjent på, men fortrengt, en gryende lyst til blåse liv i denne stakkarslige, forlatte bloggen, som i flere år nå kun har fungert som en av blogg.no sine mange støvsamlere.

Man begynner ved godt mot. Hjertet og hodet er fullt av mer eller mindre intetsigende ting man vil formidle til de spesielt interesserte som faktisk leser det du knoter ned, samt 14-åringene som kommenterer "fin blogg, sjekk ut min", uten å ta notis av om innlegget de kommenterer omhandler grenseløse tragedier i Syria, dype personlige tap eller en ny øyenskygge. Men så blir det tomt. Det er begrenset hvor mye man kan irritere seg over her i livet eller hvor mye man egentlig kan mene om alt det sinnsyke, både i positiv og negativ retning, som foregår i verden rundt oss. Hvertfall når man skal komme seg gjennom sin egen hverdag i tillegg, helst med både unger og potteblomster i live. Ikke det at jeg har levende potteblomster. Så begynner man å kjenne litt på hva for oppgulp man egentlig kan servere, og forvente at folk skal gidde å lese. Vi kan ikke alle være vakre toppbloggere og skape glede og begeistring kun ved å poste et svært bilde av oss selv på vei ut døren og teksten "i dag skal jeg litt ditt og litt datt, nett som alle andre folk, ha en fin dag". Så er det da vits i å blogge? Når man hverken er unormalt engasjert i samfunn og verdensbildet, ikke usedvanlig dyktig på hverken mote, sminke, hår eller å gjennomgå kosmetiske inngrep. Når man ikke er særlig flink til å lage hverken veldig god eller veldig sunn mat, ikke skal gå ned 40 kg og heller ikke trener styrke 5 ganger i uken. Når man ikke engang fikk barn før man fylte tyve? Hva skal man da liksom blogge om?

Dette er det store spørsmålet som gjør at bloggkløen er blitt fortrengt og undertrykt i noen uker nå. For ikke å snakke om spørsmålet om hvor i alle dager den plutselig kommer i fra. Etter å ha grublet litt på det (hvor den kommer fra altså) sitter jeg igjen med graviditeten som hovedsynder. Eller, hormonene som følger graviditeten. For plutselig er det egentlig ikke begrenset hva man kan irritere seg over lenger. Vel hadde jeg tendensene til en småsur, kortluntet gneldrekjerring fra før, men det har hvertfall ikke blitt bedre de siste månedene. Så sitter man der da, har sutret både på facebook, til mann og til mamma, den skriftlige klagen er sendt til de som bør skamme seg og den ene personen du trodde du ikke hadde innviet i din forferdelige opplevelse, hyler "jeg har høøøørt det føøøør" i det du åpner munnen. Da er det kjekt med en blogg!

Mulige årsak nummer to, evt synder nr to, mistenker jeg å være det fine været. Fint vær gir meg lyst å ta bilder av ungene. Og selfies av meg selv sammen med ungen. Og selfies av meg og mann, men det vil han ikke, hvertfall ikke når han er edru. Eller når andre ser oss. Men hvertfall, bilder av ungene. Så skinner solen på de sjeldent vakre ungene mine, Bergen flotter seg som bare Bergen kan, og behovet for å poste 117 bilder tatt på 3 minutter rett på Facebook melder seg for fullt. Men fordi jeg liker de fleste jeg er venn med på Facebook, og ikke har noe utpreget behov for å bli masseslettet fra folk sine vennelister, så gjør jeg ikke det. Ikke så ofte som jeg vil hvertfall. Ikke det at jeg gjør en nøye vurdering på om alt det jeg poster på Facebook er interessant for andre enn meg selv, mamma og 3 venner, men litt hensyn kan man jo ta. Spamming på Facebook er ikke kult, enten det gjelder innvitasjoner til tvilsomme datingsider som blir spydd ut fra en stakkars sjel sin hackede konto, eeeeller det gjelder ustoppelige mengder skrytebilder av barn. Når man da ønsker seg et sted å lempe ut bilder, uten at det terroriserer andre enn de som frivillig måtte oppsøke dem, da er det også kjekt med en blogg.

Nå får vi jo håpe at dersom jeg denne gangen faktisk holder liv i bloggen, så kommer den ikke baaare til å inneholde surt oppgulp fra meg og fantete barnefjes, men man kan jo aldri være sikker.

Sånn bortsett fra at dette er en stor dag fordi jeg har begynt å blogge igjen, er det også dagen jeg blir enda et år eldre. Første del av dagen feiret jeg med å fornærme folk som er enda eldre enn meg ved å syte over hvor gammel jeg er, pluss jeg spiste skiver til lunsj istedenfor knekkebrød. Oppdatering fra resten av dagen får vi ta i morgen, så har jeg i hvert fall noe å skrive om en dag til.

Ha en fortreffelig Birgitte-sin-bursdag-kveld ;)

 

  • Les mer i arkivet April 2014 Mars 2014 August 2010

    birgitteogsjefene

    Lykkelig, men til tider latterlig kortluntet mor/unge fra solskinnsbyen;) Er rastløs og smålat og har hatt som mål og utrydde all uakseptabel bussoppførsel, ELLER ta lappen (helst det siste). Nå er lappen i boks, men jammen må jeg busse endel likevel.Trollungene mine er rampete, uoppdragne og dessuten grenseløst vakre og hysterisk talentfulle. Jeg bor med en mann, som ikke vil bli kalt mannen min før vi har giftet oss, og som heter Lennie (døpt Lennie ja, ikke forkortet for noe som helst). Man kan bruke ord som snill, klok og brukanes når man skal beskrive Lennie, men som regel velger man spydig. Så det var oss, litt sånn på spissen :)

    Kategorier


    Blogg

    Arkiv


    April 2014 Mars 2014 August 2010 Juli 2010

    Siste innlegg


    Prinsippfasthetens pris Hyl! Monstergebiss på badet! Bolla og de vakre på strandtur Bergen Maraton - neste år da.. Bylørdag i Bergen Graviditet og solarium Fredagslykke Ut å feire Happy morgen snupselusker! Viktig at han elsker deg mest

    Lenker


    blogg.no Få din egen blogg!

    Design


    bilde Ina Anjuta bilde

    Annonse


    hits