For første gang i år, har vi grillet UTEN at det begynte å regne! Akkurat når jeg egentlig hadde funnet meg til rette med at det var sånn som bare ikke gikk for oss, så fikk vi spise opp maten vår i solskinn. Har du sett, har du sett?

Har innsett at hele hagen må sperres inne med hønsenetting hvis ikke denne karen skal rømme!


Lykkelig bustetroll dingler i et tre




Vakre Leahjenteskatten <3


Gjengen




Skjønne! Jeg er nesten ikke redd mer i det hele tatt!


Beste av de 500 bildene som ble tatt av oss. Var ikke dagen for oss i dag, hehe :)

Jammen meg gikk vi til og fra mellom huset og leiligheten! Hæh?? DET er dritlangt det. De ligger faktisk i to forskjeldige bydeler (Fyllingsdalen og Loddefjord for de som måtte være lokalkjent). Sykt sprekt!

Prøver å begrense teksten litt siden jeg rydder i cider-restene i kjøleskapet og latterlige skrivefeil derfor kan oppstå!

Nyt helgen, det gjør jeg :)

Var på kafe hvor det er plass til å leke for ungene. Jenten min fant seg en lekekamerat, som hun sjefet rundt med. Da gutten skulle gå hjem sier faren hans til ham -Må du si hadet til kompisen din. Jentungen min skuler opp på han og sier -Jeg heter ikke kompis!! -Hva heter du da? -Jeg heter PRINSESSE!

<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3

I dag er det første dagen i siste uken i ferien min. Det har gått for, samtidig som jeg føler jeg har vært vekke fra jobb hysterisk lenge. Kommer til å savne å være med ungene mine hele dagen, men skal bli kjekt å komme seg på jobb igjen. Har lett for å bli rastløs. I år har vi ikke reist noe sted, noe som har ført til en del hjemmetrakking. De dagene vi har vært å funnet på noe gøy og rekt litt rundt har det gått strålende, andre dager har jeg følt mauren godt, og måtte ta meg sammen for å ikke spise aviser, klatre på bygninger og dingle i lysekronen.

Fredag stappet vi hele familien, med tilbehør, inn i bilen til morfar og freste ut på landet. Har verdens beste barndomsminner derifra, og det i seg selv gjør det fantastisk å være der. Huset er eldgammelt på den nydelige måten, naturen rundt er svimlende vakker og man må ut porten og over veien for å komme til utedoen <3 I gamledager var jeg fryktelig redd for draugen som kunne bite deg i baken når du satt på utedoen. Var litt redd denne gangen også, og mannen min måtte følge meg på do når det begynte å mørkne. Datteren min synes at doen var fin og luktet godt.

Har tatt helt latterlig mange bilder! Hadde egentlig lyst å poste 20 bilder til, men tok meg selv i nakken og begrenset meg. Er så kjekt å ta bilder når alt er så fint rundt deg!

Hva har du gjort i helgen? Synes du det er kjekt på landet/hytten, eller lengter du tilbake til byn?

Overskriften høres litt hånlig ut, som om jeg har noe i mot spørsmålsrunder. Det har jeg overhodet ikke, jeg er bare nysgjerrig. Kunne gjerne hatt en selv, hadde jeg bare forstått greien.

Som relativt ny på blogg.no er det mye man må lære seg. Et fenomen er den allerede nevnte outfitpostingen. Neste post på læreplanen er altså spørsmålsrunder.

Det jeg er på leting etter er en oppklaring rundt hensikten med spørsmålsrunder.

*Hvilken spørsmålsrunder er du med på? Stiller man spørsmål kun på blogger man faktisk følger, der man ærlig og oppriktig lurer på noe? Eller er det litt samme systemet som med andre kommentarer. Spør du meg om noe i min runde, så spør jeg deg om noe neste gang du har? Sett mye spørsmål type "hva er din yndlingsfarge". Da lurer jeg litt, har spørsmålstilleren virkelig noen interesse av svaret på det spørsmålet, eller spør man mest for å spørre?
 
*Hvilke type spørsmål ønsker du i en spørsmålsrunde? Hvis du selv har en spørsmålsrunde, er du kun ute etter spørsmål som viser at den som spør faktisk leser bloggen din og virkelig lurer? Eller er det like kjekt med spørsmål som ikke er så dype og gjennomtenkte, og som kankje er stilt mest for å gi deg mye å svare på?

Spørsmålsrunder appelerer til den delen av meg som synes det var fest med mailene som ble sendt rundt i gamle dager, der man fylte ut all mulig unytting info om seg selv før man sendte den videre til alt av venner og bekjente. Men hva synes dere? Er det noe stas?

Det var det, mine spørsmål om spørsmålsrunder, i hvertfall sånn i første omgang. Hva tenker du om det jeg lurer på og om spmrunder generelt??

I vårt eget liv. Eller noe sånt.

I går var det minireunion med klassen fra videregående. Hadde en hel kinosal for oss selv, så vi riktig fikk nyte våre egne produksjoner fra årene på dramalinjen på det store lerret. Slagordet for kvelden var "det er like pinlig for alle". Og det var det. Drittpinlig. Heldigvis var det alkoholsalg, ingen pinlighet i verden vin ikke kan ta knekken på. Etter visningen ble det enda litt mer vin. Kom hjem med overaskende mange bilder av brostein.

Eh, ja! Alt i alt en kjempekveld. Koselig å treffe igjen mennesker som man på et tidpunkt har sett omtrent hver eneste dag, og som kanskje en gang har vært en stor del av livet ditt, men som man ikke har sett på åresvis :)

Janteloven

1. Du skal ikke tro du er noe.
2. Du skal ikke tro du er like meget som oss.
3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4. Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.
5. Du skal ikke tro du vet mer enn oss.
6. Du skal ikke tro du er mer enn oss.
7. Du skal ikke tro du duger til noe.
8. Du skal ikke le av oss.
9. Du skal ikke tro noen bryr seg om deg.
10. Du skal ikke tro du kan lære oss noe.
Axel Sandemose 1933

At Norge er verdens janteland nr 1 er en kjent sak. Ikke skal man skille seg ut, ikke tiltrekke oppmerksomhet (gjør du det bør du pokker meg si unnskyld). Dersom du har penger er du stormanssgal hvis du bruker de på noe ekstaordinert, er du litt for lite casual kledd bør du ha en rasende god grunn for å ha "pønta deg". Hvis du, Gud forby, har troen på deg selv og egen evne til å oppnå noe fantastisk, bør du for all del skjule det, kanskje tillate deg selv å si at du håååper. Allerede på ungdomsskolen gispet vi av forferdelse når en eller annen med mindre utviklede sosiale evner plutselig sa -tror jeg får 6 på den prøven jeg.

Med fare for å høres ut som en tilhenger av janteloven; en fin ting kan man, hvis man legger godviljen til, fiske ut av den. Nemlig en liten dose ydmykhet. Ydmykhet er viktig, det har vi allerede lært av Tina og Bettina. Helt seriøst, ingenting er bedre enn selvsikkerhet og ståltro på seg selv, men å gjemme seg bak et antijanteskilt mens man hyler -jeg er vindunderlig vakker, har ALLTID rett og regjerer over dere andre taaaaapere blir litt leit. Dette er  faktisk en litt tricky del av barneoppdragelsen. Hvordan gi ungene trua på at han/hun er den beste i verden og kan klare alt de setter seg som mål, uten at de blir kjepphøye, ufordragelige krapyl uten respekt for andre mennesker? Å finne den gyldne middelvei er skjelden lett.

Uansett, tilbake til jantelovens posisjon i vårt ellers ytterst komfortable land; det kan se ut som om den svekkes. En russisk bekjent sa for ikke så lenge siden at norske jenter ser mer og mer som russiske jenter (og han mente ikke bare meg, nei), noe som neppe kan bety at vi er blitt mer diskre i klesveien. Rikinge skaffer seg større og større båter og vi ler ikke lenger fult så hånlig av han med svindyr bil, som aldri kommer til å få vise sine virkelige krefter på norske veier. Vi trenger ikke lete langt; en rask runde på blogg.no viser tydlige tegn på jantelovens forfall. Vi viser stolt frem hva vi har hatt på oss i dag (selv om det fremdeles mest sansynlig er passelig likt antrekket til alle andre bloggere på samme alder). Vi har "photoshoot" med mor/lillebror/mann/venninne som fotograf, poster bildene på bloggen og har vi kjøpt noe fint, viser vi gjerne frem et bilde av det også. Dette lover godt. Det som lover mindre godt, er mengdene anonyme oppgulp av noen kommentarer som bloggere (som regel de "store" bloggerne selvfølgelig) får servert som et svar på selveksponeringen. Likevel, vi er et ungt og beskyttet lite land, med lang jantetradisjon, så vi kommer oss. Det ser heldigvis ikke lyst ut for janteloven :)

 

 

 

Dette er den første posten på min nye blogg ;)